Egentlig brygget jeg på en post om pinse som kunne blitt riktig bra, men dessverre fikk jeg aldri skrevet den før pinsa var foren. I stedet kan jeg melde at kona nå er vel tilbake i hus, og det er riktig bra! Helskinnet og frisk, fornøyd med en tur full av opplevelser. På prosjektets nettsider ser de også ut til å være fornøyd med bidraget hun og resten av gjengen bidrog med. 

Ellers er det en intens uke hvor tirsdag og onsdag innebærer undervisning på Acta i Jesaja, samt menighet og ledelse. Ser også fram til vår første samling for ledere av mellomstore fellesskap på torsdag kveld - lørdag var “lys i mørket”, vårt msf som har en buss i sentrum om lørdagskvelder for å be for folk, ute for første gang - og fikk be til frelse med allerede da. Utrolig oppmuntrende! Og ikke minst: Pubquiz på gang onsdag kveld

17. mai helgen skal tilbringes med fine svigerfamilien på Bømelulu. 

Endelig hjemme etter en tid med mye farting. Mandag kommer kona også, og hverdagen finner sin plass igjen. Digg! Forøvrig nevner jeg at SIF møter Randaberg til gigantisk lokaloppgjør i cupens 1. runde i kveld kl. 18.

Så til noen korte glimt fra ukens sørfing:

I USA har en rekke kirkeledere kommet med dokumentet “An evangelical manifesto” som over 20 sider skal bidra til en klargjøring av hvem evangelikale er, og hva de står for. Du finner også en kort oppsummering med påfølgende diskusjon her.

Morten har begynt en serie på fem deler om det å blogge.

Se og hør leverer journalistisk arbeid av sedvanlig kvalitet.

Og vår gode biskop tok seg en pilegrumstur helt på egen hånd.

Vil bare anbefale alle som er i Oslo rundt 5. juni å ta turen til MF og åpen forelesning med Shane Claiborne. Jeg har nok reist nok for en stund, og tar neppe turen selv, men hadde gleden av å høre Claiborne i Willow Creek da jeg nylig var der, og det var meget bra.

Er det bare meg, eller minner dansk og Skånedialekt?

Hørt på visjonssøndag i Århus: “Før jeg ble kristen spilte jeg virkelig på alle tangenter.”

Inne i Danmarksbesøkets siste halvdel, i det jeg sitter på rommet mitt og får unna litt jobb hjemmefra. I går var det visjonssøndag i menigheten her. Det betyr at de to gudstjeneste slås sammen til en, og fokus rettes mot å få felles retning for tiden som ligger foran. Etterpå var det grillings og hygge. Åpne og vennligsinnede dansker gjorde at selv ikke en litt sjenert nordmann ble helt Thomas Andre der.

Senere på dagen var det fotball - først i tv-form, og så i aktiv form med en gjeng. Før dagen ble avsluttet med en sen cafetur med Keld. Mye lærdom også i går, men vi får la det formidles ved en senere anledning

Et tips: På Jesus Creed starter de nå en samtale rundt Tim Kellers bok “The reason for God”, som tar opp mange av de intellektuelle angrep på tro som kommer i vår tid. Kan bli interessant.

Også på dag 2 har Danmark smilt til meg. Med strålende sol og sommeraktig temperatur har det vært deilig å ta sykkelen fatt for å ferdes rundt i Århus’ gater. Dagen ble startet med en lang og rolig morgen. Til tross for en doven gjest som sov leeenge, hadde mitt meget gjestfrie vertskap latt frokosten stå på bordet og sørget for en flott start.

Den første av dagens to avtaler var lunsj med en av de som har lederansvar for arbeidet med mellomstore fellesskap i menigheten her. Han hadde særlig ansvar for de mest misjonale fellesskapene - hvor en liten gruppe fra menigheten hadde startet noe som primært omfattet folk som ikke har noe forhold til menigheten. Det ble en nyttig prat. Vi kom også inn på en liten prat om fredens mennesker - eller persons of peace, som noen kanskje kjenner det som (kortkurs for dem som ikke er kjent med begrepet: I Lukas 10 sender Jesus ut sine disipler. Der snakker han om at de som tar dem i mot der de kommer, dem skal disiplene ta inn oss og bruke tid med. Overført på vår tid kan vi spørre hvem det er som tar oss i mot - som er våre fredens mennesker - og som vi skal få prioritere å bruke tid med).

Han påpekte at det er forskjell på en venn og en fredsperson. En fredens person er ikke bare en som har lyst til å være med deg, men en som også omfavner - eller i alle fall er interessert i - din tro og det du kommer med. Dette ble noe å tygge videre på for meg - som under samtalen nok forstod at jeg har tenkt mye i kategorien “en som signaliserer at han har lyst til å henge med deg.”

Dagens andre møtepunkt var middag hjemme hos en familie som har valgt å flytte til et område i Danmark hvor 80 prosent av innbyggerne er innvandrere, med tanke om å danne et misjonalt fellesskap der. Utrolig inspirerende å høre om deres tanker, og hvor godt mottatt de blir i nabolaget.

Et særlig interessant moment som kom opp der var det som handler om å tjene og la seg tjene. De fortalte om hvordan deres inngang når de kom dit lett kunne var at det var de som hadde “overskudd”. De som skulle vise godhet og Guds kjærlighet til menneskene i oppgangen. Men det som virkelig hadde vært et vendepunkt var den dagen de spurte nabokona om hun kunne se til leiligheten den måneden de var borte, og hvor mye det hadde betydd for henne. Eller da de lot en annen kjøre dem til sykehuset når de skulle føde.

Jeg tror det ligger noe viktig i å se at når vi ønsker å nå andre mennesker med evangeliet, og er intensjonale på det, så kan det lett oppstå en maktstruktur hvor vi er “de sterke”. Ved at det alltid er vi som skal være på tilbudssiden og tjene osv. Men er vi selv villig til å bli tjent? Til å være de sårbare som lar oss tjene? En side ved Jesu inkarnasjon er i alle fall at han ble et spedbarn, sårbar som ingen andre, som var nødt til å bli tjent av andre.

Da er første døgn i danske omgivelser unnagjort.

Dag 1 bestod i å være med Keld, som jeg besøker, i en mentorgruppe han har. 9 gutter i alderen 25-35 år, som møtes 4 ganger i året. I dag var opplegget som følger: Vi tok bussen kanskje en halvtime ut i fra Århus, til en enden av en strand. Så brukte vi dagen på å gå til andre enden, og der begynte Århus sentrum igjen. Underveis var det pauser med tidebønn, litt undervisning, og samtale/refleksjon, som selvsagt fortsatte under gåturene.

Overskriften for dagen var å lede med to hender, og en modell som tar utgangspunkt i forhold mellom å utfordre og støtte. Hvor det er ulike alternativer:

• Lav utfordring og lav støtte gir latskap.
• Lav utfordring og høy støtte gir en koselig, komfortabel kultur.
• Høy utfordring og lav støtte sliter ut folk.
• Høy utfordring og høy støtte skaper en kultur hvor en utruster folk.

Et av de bibelske eksemplene er måten Jesus leder Peter på i Matt 16, hvor han i det ene øyeblikket sier til Peter at han vil bygge sin kirke på ham (høy støtte) og i neste øyeblikk sier “vik bak meg, satan” som respons på noe Peter sier.

Et vesentlig element i dagen var også meditasjon over Joh 10,1-13 og hva det vil si å være en leder som gir god støtte til folk.

Bra å få god tid til å reflekter over enkle, men nyttige ting med et viktig innhold. Og fint å bli kjent med nye folk her. Etter gåturen ble dagen sammen avsluttet med en solid biff på en av byens restauranter

Ny uke uten den helt store surfeaktiviteten, men her er noen linker jeg har merket meg:

For det første ryker SIF uklar med Randaberg allerede neste lørdag i cupens 1. runde.

Oppdaget et e-magasin, kalt Next Wave, som står i relasjon til emerging church og hadde noen interessante saker.

Jared Wilson om store og små kirker.

En enkel med talende video om å se virkeligheten med Guds øyne.

David Crowder klarer å lage musikk av en guitar hero gitar.

Blir en del farting på familien E for tiden (vi får gjør det unna mens vi er unge og spreke…blæ). For dem som lurer på hvordan konemor har det i Tanzania kan jeg melde at hun stortrives og etter eget utsagn nyter hvert sekund. I dag avslutter de jobbingen på helsestasjonen de hjelper til hos, og lørdagen drar de på en 3 dagers safari, før siste del av turen går til Zansibar på tirsdag.

Selv kan jeg ikke berette om like eksotiske reisemål, men setter i kveld kurs mot Aarhus i Danmark. Der skal jeg være noen dager i Aarhus valgmenighed. Er blitt kjent med dem gjennom samlingene i ECPN, og da vi sist var samlet er det vel riktig å si at presten der, Keld Dahlmann, “spoke into my life”, som amerikanerne sier, på en måte som virkelig betydde mye. I etterkant har han invitert til å henge med ham en uke der nede, og det tror jeg skal bli veldig spennende. Menigheten har også drevet med mellomstore fellesskap - eller klynger, som de kaller det - i flere år, så her blir det læring både for meg selv og IMI.

Det er ingen tvil om at det har blitt litt i overkant mye farting på kort tid nå. Det viktigste skjer jo tross alt der en hører hjemme. Men det er gode ting som står på programmet, hyppigheten skal ikke bli en vane, og etter denne turen er det lite konkret på tapetet framover.

Er tilbake onsdag - og som alltid: vi får se om det blir noe blogging underveis