Guttegarderoben

Det er ingen hemmelighet at jeg er en bokelsker. Jeg liker bøkene mine (og bibliotekets) for alle gode historier, for oppbygelse, for nyttig lærdom og kunnskap - og forsåvidt også for all unyttig lærdom og kunnskap.

Likevel tenker jeg av og til: Skrives det for mange bøker?

Ikke som i: Burde det bare være bestselgerne som slapp til? Kun de som kvalifiserte til månedens bok i bokklubben, eller topp 10 på Ark? Nei, jeg er glad for gode ordninger som sikrer bredde i litteraturen - slik som innkjøpsordningen til bibliotekene.

Men: Ta eksempelvis Valla-saken. Helt klart en av de større begivenheter i det norske nyhetsbildet i fjor. Så langt har denne saken avstedkommet i alle fall tre bøker som jeg vet om. Nå meldes det også at Valla er i gang med en ny bok - som rett nok skal være en selvbiografi og dermed omhandler mer - men som også vil ha nye opplysninger om saken.  

Og jeg tenker: Er ikke det litt i overkant? Trenger vi å lese så mye for å få tak i de viktige sidene ved denne saken? Er det så mye innhold i den som er viktig å dokumentere for ettertiden?

Hvor mange bøker kommer Ramin-Ommundsen saken til å skape? Når går passer vi skillet hvor bøker ikke lenger blir til fordi de har noe å bidra med, men fordi noen har penger å tjene på at de gis ut?

Eller innenfor mitt eget fagfelt, teologi. Det har i de senere årene pågått, og pågår fortsatt, en stor samtale om hvordan være kirke. Emerging church. Missional Church. House church osv. Samtalen pågår på nett, konferanser, osv. Men også i bøker. Søk på disse begrepene på Amazon, og du vil finne at det nærmest er blitt for en industri å regne.

Jeg innrømmer selv å eie en god del av dem, som den bokorm jeg er. De jeg har rukket å lese har vært nyttige. Jeg kan ikke si at noen av dem ikke burde vært skrevet. Men trenger vi alle disse for å fortsete samtalen? Og når blir profitt en motivasjon her også?

Morgenbladet har en interessant artikkel om potensiell presidentkandidat Obama under tittelen En amerikansk Ghandi. Utgangspunktet er hans egen selvbiografi.

Bak den tørre overskriften “EUs datalagringsdirektiv” skjuler det seg en viktig sak. Jeg henviser til Bjørnar som har gravd i saken, og oppfordrer alle til å skrive under på opprop.

Som Arnt Johan tidligere har påpekt i en kommentar her på bloggen har mange av oss så langt holdt høyt fokus på hvem som blir demokratenes kandidat i det amerikanske presidentvalget. Det ser ut til å bli Obama mot Clinton. Men hva med republikanerne? VG melder at fem kandidater fortsatt er høyst aktuelle.

Hvem har dere troa på?

For dem som følger med på presidentvalget leverer VG en solid linkeliste her. VGs egne sider er forøvrig og oppdatere, og kan gjerne feedes.

Gårsdagens kandidatvalg i New Hampshire ble comeback tid for både Hillary Clinton og John McCain. Jeg innrømmer å ha latt meg sjarmere av Barack Obama så langt, men er egentlig godt fornøyd med at han ikke vant en ny overbevisende seier, slik meningsmålingene antydet. Det kunne i realiteten ha avgjort kampen allerede på demokratenes side. Og en av hovedinnvendingene kritikerne gir mot Obama går jo på innhold og evne til å argumentere sine saker. Da er det bra at spenningen bevares, og at han blir nødt til å overbevise og tydeliggjøre sine ståsteder i tiden framover.

 Neste ut er Michigan tirsdag 15.

Jeg har alltid vært svak for konspiransjonsteorier. Det er noe fascinerende med tanken på spill som kan skje i kulissene for å skjule den store hemmeligheten. Og jo mer “far out” teoriene er, jo mer fascinerende er møtet med dem som fast og fullt tror på dem.

 I dagens Aftenbladet ble jeg gjort kjent med at det de senere årene har begynt å svive en del teorier om hva som egentlig skjedde 11.september. Var det egentlig amerikanerne selv som stod bak angrepet? Absolutt verdt å lese for de som deler min glede med slike teorier. Jeg fant ikke artikkelen på nett, men Wikipedia har en bra gjennomgang av saken.

Er du lei av uønsket reklame i postkassen? Da bør du lese videre. Forslag til ny markedsføringslov skal vedtas i Stortinget våren 2008. I forslaget er dagens ordning med reservasjon opprettholdt, slik at de som ikke ønsker å motta reklame selv må sørge for å si fra om dette ved å sette en “nei takk”-lapp på postkassa. Kampanjen Neitakk.no krever at dette prinsippet snus, slik at de som ønsker reklame heller markerer dettemed å sette en “ja takk”-lapp på postkassa. Det vil spare miljøet for 45.000 tonn avfall og 45.000 tonn CO2.

Klikke deg inn og skriv under!