Guttegarderoben

Da er de fire første rundene av årets Tippeliga unnagjort, og alt er som vanlig like uoversiktlig på det tidspunktet i sesongen. Jeg ytret i posten etter første runde at jeg håpet på tydeligere skiller mellom topp og bunn i årets liga. Vel, så langt har vi tre av de antatt seks beste lagene i toppen, mens de tre andre ligger på nedre halvdel - ett av dem helt på bunn. Det kan bety at noen av lagene vi trodde ville bli i toppen ikke blir det - noe som i så fall bare er positivt - men så langt er det og mye som tyder på en “alle-kan-slå-alle” serie i år og.

I kveld inntok jeg Viking stadion for å se Viking - Vålerenga, og for en start på kampen! Etter 20 min stod det 3-0 til bortelaget, og Viking virket helt paralyserte. Kan virke som en taktisk genistrek av Vålerenga å gå ut med fult trøkk på bortebane, og overraske hjemmelaget fullstendig. Men det kan og virke som en tilsvarende taktisk blunder holdt på å felle dem igjen - ved pause gjorde de to bytter, til tross for at alt så bra ut, og det ikke virket som det var skader inn i bildet. Det er nærliggende å tro at de tenkte seieren var trygg og ville få i gang to nye spillere for sesongen. Det holdt på å bli 3-3… For Vikings del var det først og fremst et totalt overkjørt forsvar som ga mest grunn til bekymring. Som helhet viste andre omgang at de kan bedre.

Til sist får vi la Vidar Riseths tirade mot TV2 være rundens underholdning. Det er gøy med konspirasjonsteorier, men å tro at TV2 reelt sett påvirker utfallet av Tippeliga kamper er vel å dra det litt langt.

I dag mottok jeg den kuleste bursdagsgaven jeg har fått på en riktig lang stund(jada,bursdagen min var i januar - ikke nå): Jeg er blitt historiens første innehaver av sesongkort hos SIF fotball. 

En kort variant av historien blir cirka slik: Forrige april fikk jeg en ide om at det kunne være morro å se litt lokalfotball, og fant ut jeg ville gå på åpningskampen til SIF. Til min overraskelse oppdaget jeg at hjemmebanen deres - Siffen - ligger rett i nabolaget, max 5 min å gå. Og der trivdes jeg riktig godt. Lokal fotballstemning på sitt beste. I tillegg kunne det jo med rette kalles mitt lokale lag. 

Dermed ble jeg værende, og så de hjemmekampene jeg kunne forrige sesong. Mot slutten begynte det å føles natulig å snakke om “det beste laget i byen”. SIF altså.

Og da mine gode venn Thomas M på nyttårsaften spurte hva jeg ønsket meg til bursdag, kom jeg på en eller annen måte inn på at det hadde vært kult og hatt et sesongkort hos SIF. Det viste seg at Thomas tok meg å ordet, og kontaktet SIF. De hadde imidlertid ikke sesongkort. Det syntes Thomas de burde begynne med. Og dermed ble det styrebehandling og det hele, etter hva jeg forstår, med positivt resultat. 

I dag var sesongens første hjemmekamp. Jeg gledet meg til å se SIF - LSK 2, særlig etter at vi åpnet forrige uke med borteseier 4-1. Uten å ane noe, blir jeg så rykket ut av en hyggelig middag med Nils - og hentet bort til Siffen, en time før kampstart. Der er daglig leder klar, og overrekker sesongkort, diplom for å være historiens første sesongkort innehaver, samt SIF-lue og t-skjorte. I tillegg tas jeg med ned i garderoben for å hilse på spillerne og ønske lykke til(akkurat det var egentlig litt flaut, om jeg skal være ærlig). Og første kampen fikk jeg se på VIP-tribunen - eller verandaen om du vil. Helt konge!!

Kampen endte også med en solid 3-0 seier, og tabelltopp til SIF. 

En konge bursdagsgave - og for en sesong det skal bli!

PS. En takk til Nils som tålmodig lot meg hentes ut av en middagsdate og i stedet inviterte til hyggelig kaffe etter kampen.

I kveld spilles den første av tre kamper mellom Liverpool og Arsenal i løpet av de neste åtte dagene. Først er det Champions League i kveld, så Premier League lørdag, før returmatchen i CL går neste onsdag. Dette er åpenbart svært viktige kamper for begge lag. Ryker Liverpool ut av CL er en sannsynlig fjerdeplass det eneste man sitter igjen med etter sesongen. Ryker Arsenal ut av CL og samtidig taper terreng i PL begynner det også å bli litt utbytte igjen av Arsene Wengers gutters sesong.

Selv håper jeg nok Liverpool vektlegger CL kampene. Tradisjonelt er vi sterke der, muligheten til den tredje CL finalen under Rafa Benitez er meget forlokkende. Så er jeg heller mer åpen for et hvilkeskjær på lørdag. I kveldens kamp er det viktig med et godt utgangspunkt - jeg går for 0-1!

30. mars er unektelig tidlig for seriestart i Tippeligaen, men du verden så gøy det er å være i gang! Jeg fikk sett Brann - Fredrikstad og Rosenborg - Lyn, ellers har det blitt med høydepunktene.

1. runde gir sjelden særlig mye mer utbytte enn nettopp gleden over å starte - og selvsagt poengene som deles ut, og er like mye verdt som alle andre. Først etter 5-6 serierunder bruker man å kunne ane svare på noen av spørsmålene i forkant. Skal jeg likevel våge å trekke ut noen fra det vi så langt har sett må det bli:

Seier til fire av de “seks store”. Seks lag går igjen på toppen av tabelltipsene. Fire av dem - Brann, Rosenborg, Vålerengen og Viking - tok tre poeng allerede i første serierunde. De to andre - Lillestrøm og Stabæk - måtte nøye seg med uavgjort. Hvis dette antyder at nivået på de beste i år vil være så høyt at man bør plukke poeng fra første stund for å henge med er det bra. Jeg synes ikke det har vært noe kvalitetstrekk for norsk fotball når lag som ligger i nedrykksstriden ved sommerferie, kan vinne eller ta medalje til slutt - og er glad om forskjellen mellom topp og bunn i denne forstand øker.

Innbytterne. Både Rosenborg og Brann vinner uten å imponere videre spillemessig. De møter Lyn og Fredrikstad som gjør sine saker godt, og gjerne kunne tatt poeng fra dem. I begge tilfeller kommer innbyttere inn og spiller en avgjørende rolle for seieren. Dette poengterer hvor mye bredde i stallen betyr, ikke bare i møte med skader, men også for mulighetene til å snu kamper gjennom innbytter. Rosenborgs stall i år virker i så måte imponerende.

Nye fjes? To unge spisser har vakt begeistring: Mye omtalte Tarek Elyanoussi på FFK, og langt mindre omtalte Jo Sondre Ås på RBK. Selv om sistnevnte spiller på et møkkalag, var det imponernde å se ballbehandling og teft for giftige situasjoner. I tider hvor enkelte av oss begynner å bli mer enn trøtt av å se Steffen Iversen på landslaget, er det jo lov å glede seg over tilvekster i den norske spissfloraen.

Neste runde:

Lørdag 5/4 (2. runde)
Aalesund - Brann ( kl 19.00)

Søndag 6/4 (2. runde)
Fredrikstad - Molde ( kl 18.00)
Lyn - Bodø/Glimt ( kl 18.00)
HamKam - Viking ( kl 18.00)
Stabæk - Lillestrøm ( kl 20.00)
Tromsø - Vålerenga ( kl 18.00)

Mandag 7/4 (2. runde)
Strømsgodset - Rosenborg ( kl 19.00)

Er det ikke “neste år i Jerusalem” jødene sier? “Neste år” er i alle fall en kjent frase for oss fotballfolk. Neste sesong skal vi ta steg helt til toppen, neste sesong skal vi nå målet vi har ventet på siden….

I år var, som alle andre, et sånt år for Liverpool. Men jeg vil påstå litt ekstra i år. Vi stod med en manager som hadde tatt oss til to Champions League finaler - hvorav en vunnet - og uten tvil hadde vist seg å være en kapasitet. Vi hadde sikret at Stevie G ble i klubben. Og det som skulle toppe det: Vi hadde på plass nye eiere, som gjorde at Rafa endelig skulle få det handlingsrommet han trengte på transfermarkedet.

Det har blitt litt av et rot. Tradisjon tro begynte vi sesongen med å sakke akterut, i år ved å spille altfor mange uavgjort. En trend som forøvrig har holdt seg. Evnen til å avgjøre jevne kamper synes å være den største mangelvaren i år. Men i tillegg fikk vi altså krangelen mellom Rafa og eierne, med dertil spekulasjoner om ny manager. Og nå i det siste: Nye eiere på gang - igjen…For en klubb med såpass sterke tradisjoner og røtter er det rimelig vilt å skifte eiere to ganger på en sesong.

Og tabellen? Vi befinner oss i sumpen. Medaljene er kjørt for lengst, nå handler alt om å vippe erkerival Everton av 4. plassen og sikre CL også neste år.

Skal denne sesongen få noe som helst beholdning blir de nærmeste 7 dagene ekstremt viktige. Lørdag spiller vi FA Cup, og hjemme mot Barnsley bør bli lett avansement og fortsatt liv i håpet om et trofe. Men ikke minst: Tirsdag er det klart for cupspill i CL med Inter som motstander. Kan Rafa klare enda en finale? Og er det det som må til for å redde jobben hans?

Jeg kjenner jeg er spent på de neste dagene, og dempet optimist.

Det åpnet så lovende, men ble en meget skuffende fotballkveld. Vant som jeg er med skuffelser fra det norske landslaget, er jeg selvsagt ikke overrasket. Likevel: Dette var en matchball av de sjeldne.

Det jeg ikke kan fatte og begripe er at Åge Hareide er så treg med å gjøre bytter! Norge ligger ikke bare under - men er bakpå spillemessig, og likevel går det altså 76 minutter før første bytte. Og da tar han av en av kampens beste spillere, Doffen. Det skal i rettferdighetens navn sies at PC Skjelbred gjorde et godt innhopp. Men først etter 84 minutter får vi årets toppscorer Torstein Helstad på banen. Og hva er egentlig vitsen med å sette innpå Sigurd Rush etter 88min?

Mens Åge satt på benken og sturte gjorde Aleksander Tettey skral innsats med flust av feilpasninger på midten, og verken Carew eller Iversen leverte prestasjoner som bar bud om at de kunne bli matchvinnere.

Har du virkelig så lite tro på benken din?

Denne kommentaren i The Guardian setter ord på noe jeg mang en gang har kjent på i møte med ansettelser av managere og trenere i fotballklubber. Det kan virke som at hvis du har fått en fot innen bransjen, er du nærmest sikret jobb videre, uansett hvor dårlige resultater du har og vise til.

Det dagsaktuelle eksempelet i artikkelen er Glenn Roeder, som så og si bare har fiaskoer og vise til, og senest fikk sparken i Newcastle mot slutten av forrige sesong, men som nå er ansatt for å redde Norwich opp av sumpen i The Championship. Men hva med for eksempel Graeme Souness?

Og i Norge har vi jo eksempler som Teitur Thordarsson - som rett nok hadde noen resultater - men fortsatte å få jobber lenge etter at det gikk nedover. Erik Brakstad er en annen.

Hva slags kriterier jobber egentlig klubber etter når de ansetter trenere? Hvordan kunne Stig Inge Bjørnebye få hovedansvaret i start med et halvt år som assistent for Åge Hareide som eneste relevante erfaring? Vil det egentlig være så lurt av Vålerenga å få Martin Andresen som spillende trener til tross for at han er en glimrende spiller?

Bør ikke også trenere gå grader, og vise til noe, før de får toppjobbene?

Jeg og Thomas tok turen på Siffen i dag, og så SIF male kjedelig, men komfortabelt inn til 4-0 seier over Start 2. Tre viktige poeng, som gjør at SIF med en seier i lørdagens toppoppgjør borte mot Sandnes/Ulf vil toppe ligaen på målforskjell.

 Det som slår meg er imidlertid hvor tilfeldig dette systemet med tippeligaklubbenes 2erlag slår ut i denne divisjonen. I dag stilte Start med et så og si rent juniorlag. Ingen kjente navn, og guttene så utrolig unge ut. Og som om ikke det var nok: de hadde kun to spillere på reservebenken - en keeper og en utespiller. Dette var med andre ord en kamp Start valgte og overhode ikke prioritere.

I andre kamper mot 2er lag kan en imidlertid finne en rekke toppspillere, som enten var benket i helgens kamp for førstelaget, eller treng matching på vei tilbake fra skade.

I dag slo dette heldig ut for SIF, men dette blir jo i praksis ganske så urettferdig. SIF møtte et juniorlag, andre har møtt et halvt tippeligalag. Jeg vet at flere trenere i divisjonen er irriterte på dette, og hørte i dag Sandnes/Ulfs trenere - som jeg stod ved siden av - murre litt om det, noe jeg godt forstår.

Mitt spørsmål blir om ikke en regelendring må til. Enten må 2erlagene være forpliktet på en stamme av reserver eller Alagsspillere, eller så bør man kanskje vurdere en egen liga for reservelag?

Dette blir en meget viktig fotballmandag for meg:

• Start møter dumpekollega Sandefjord i det som er en meget gyllen sjanse til å sikre seg et forsprang i jakten på kvalikplassen. Klarer Start å vinne er Sandefjord definitivt nede, mens Odd vil være 4 poeng bak kvalikplassen. Vinner Sandefjord er alt helt åpent. Jeg ser det TV2 Zebra sendte oppgjøret sammen med Sandfjord Tennis-patriot Håvard.
• Mitt lag i siddisland, Stavanger IF, møter Start 2 hjemme i dag. Etter at SIF har rotet litt de siste rundene er det Sandnes/Ulf som nå har forspranget på opprykk til Adeccoligaen, og ettersom de vant i helgen vil alt annet enn seier mer eller mindre være ensbetydende med at opprykkstoget er gått. Fordelen er jo at Start 2 vil stille et meget B-preget lag grunnet over nevnte kamp. Siden jeg skal være vertskap for gjester fra Sandefjord Tennis får jeg dessverre ikke tusla bort på Siffen for å se kampen - og får satse på wap tjenester

 2 av 2 seire bør være innen rekkevidde!!

Bør det få konsekvenser for fotballdommere når de gjør en dårlig jobb? Ja, mener jeg. På samme måte som en spiller risikerer en tur på benken, eller degradering til 2. laget ved dårlig form, bør dommere måtte ta et steg tilbake når de ikke fungerer godt nok.

I England fikk vi et utmerket eksempel på dette ved starten av årets sesong, hvor Rob Styles måtte stå over en kamp etter en grov tabbe i kampen Liverpool - Chelsea. Styles dømte også et par uker i Championship før han var tilbake i toppdivisjonen igjen. - Vi tror på ansvarlighet, og vi venter av dommerne at de viktige avgjørelsene skal være korrekte. Rob Styles gjorde feil denne gang, og derfor dømmer han ikke til helgen, sa dommersjef Keith Hackett.

I Norge er det færre toppdommere å velge i, derfor sitter kanskje sanksjonene lengre inne. Men de bør komme! Det som motiverer meg til å skrive er at Svein Oddvar Moen enda en gang er kommet i bråk, denne gangen etter Brann - Odd i går. La meg presisere:

1. Jeg er ikke blant dem som er klar for å skyte dommeren i tide og utide, og er generellt enig i at det kan bli for mye fokus på dem.

2. At noen kan bli provosert av Martin Andresens framtoning i en fotballkamp, som skal ha vært det konkrete tilfellet i går, er forståelig.

Men dette føyer seg bare inn en etterhvert meget lang rekke av kontroversielle kamper Moen ender opp i. Generellt er det typisk at det deles ut mange kort i kampene hans, og at temperaturen blir høy. Det kan virke som at Moen selv ikke klarer å holde hodet helt kaldt i kampens hete, og at dette smitter over på spillernes temperament.

En generell regel er at gode dommere er mest mulig anonyme i kampene. Det kan ikke akkurat sies å være et av Moens særtrekk.

Så skal det sies at han til dommer og være er ung, og selvsagt må få lov til å lære. Men dette har nå skjedd mange ganger, over flere sesonger, og Moen selv har generellt vært lite imøtekommende i media for å innrømme ansvar.

Jeg mener NFF bør statuere et eksempel og la Moen få hvile neste helg. Så kan han dømme resten av sesongen i Adeccoligaen etter det.