Guttegarderoben

Forkynnelse er noe av det jeg liker aller best å holde på med. Og noe av det vanskeligste jeg holder på med. Derfor er det kjærkomment med input som kan gi hjelp til å utvikle seg. Når jeg på USAturen kom over boka “Communicating for a change” av Andy Stanley, havnet den derfor raskt i handlekorva.

Stanley er pastor i North Point Community Church i Atlanta, og jeg har med (u)jevne mellomrom glede av å høre podcast derfra med talene hans. Han har funnet sin måte å forkynne på - som han er veldig tro mot - og som ikke uten videre er min favoritt, men som jeg likevel oppdager at jeg ofte sitter igjen med mye etter å ha hørt.

Denne måten å forkynne på kaller han i boka selv for “one point message”. Og hovedbudskapet i boka hans er vel nettopp at hvis en ønsker å forkynne på en slik måte at det ikke bare blir overføring av informasjon, eller noen gode tanker eller poenger - som folk har glemt når de våkner dagen etterpå, så må han ett tydelig poeng man ønsker å formidle, og så bygge talen sin rund dette.

Forkynnelse har mange elementer ved seg. Bibelstudiet. Bønnen. Struktuering av innhold. Eksempler og historier. Og så videre. I denne boka er Stanleys fokus ganske tydelig på ett punkt: nemlig kommunikasjon. Han mener ikke at bønn, bibelstudier osv ikke er avgjørende elementer, men det som opptar ham her er hvordan vi kan kommunisere det vi har på hjertet best mulig. Dette formidler ved at co-forfatter Lane Jones i bokas første del har skrevet en fortelling om en pastor som strever med forkynnelse, og så legger Stanley i bokas andre del ut sin måte å jobbe med kommunikasjon på. Som i essens altså er: One-point message.

Stanley er ganske tydelig i boka på at en vanlig bibelutleggelse, eller undervisning kan være bra nok i seg selv. Men at en rekke forskjellige poenger blir for mye for folk å huske på. Skal budskapet ta tak i dem, må heller fokuset ligge på en enkel ting, og så må talen ta utgangspunkt i formidle hva dette betyr og hvorfor det er viktig. Til å arbeide med dette bruker han fem spørsmål:

• Information: What do they need to know?
• Motivation: Why do they need to know it?
• Application: What do they need to do?
• Inspiration: Why do they need to do it?
• Reiteration: How can I help them remember

Stanley er veldig opptatt av at det ikke er selvsagt for folk flest hvorfor de skulle ha interesse av å få med seg det en taler snakker om. Derfor er det avgjørende å skape en forbindelse som gjør at folk ser sammenhengen til sitt eget liv.

Det er flere sider ved det Stanley skriver som kan problematiseres. Ikke alt verken i Bibelen eller livet egner seg til, eller er ment for tror jeg, å behandles i ett-punkts taler som uten videre forenkler det som i virkeligheten er ganske komplisert. Og ikke alltid skjer forandring ved at man hører en tale, som viser en vei, og så følger man den. For mange av oss er det vel mer slik at vi blir formet av Ordet og forkynnelse over tid.

Likevel tar jeg med meg flere mye gode ting fra denne boka, akkurat som jeg har gjort fra Stanleys forkynnelse. Det er veldig nyttig for oss som forkynner å bli minnet på viktigheten av å ha en forståelse av hva som er kjernen i budskapet vi går med. Du kan kalle det “poenget” med talen, du kan kalle det “åket Gud har lagt på deg”, du kan kalle det osv. Men det er utrolig lett å motta et tema eller en tekst, raske sammen de gode poenger og momenter vi har, og holde en god og korrekt tale. Stanleys bok minner i alle fall meg på hvor viktig det er å kjempe med det en skal forkynne, både i bønn og forberedelser, til en vet at en har noe mer enn en rad gode poenger å gi - en har noe på hjertet, en brann, et åk, noe som faktisk er viktig å få gitt fra seg.

Det er og i seg selv en god påminnelse å jobbe nettopp med kommunikasjonen. Alt handler ikke bare om å finne budskapet, men også om å avlevere det slik at folk kan få tak i det. Stanley utfordrer kraftig på å ikke slå seg til ro med “det er min stil” eller “det er ikke min stil”, hvis det fører oss til å bli forkynnere som kjeder folk.

Dette er ei lettlest bok, med lett tilgjengelig poenger som gir en god anledning til å reflektere over sin egen forkynnelse. Ikke det dypeste jeg har lest, men vel verdt noen timer.