Guttegarderoben

Gunnar Staalesen begynte å skrive om Varg Veum allerede i 1977 (Bukken til havresekken), men ansikt til ansikt er en av de helt nye utgivelsene, fra 2004. Vi snakker flere år siden jeg leste min forrige Veum bok(jeg har lest en god del), og det var artige å dykke inn i den noe grå, bergenske verden til privatetterforskeren igjen.

Som vanlig går det på stumpene løs for Veum. Det er få oppdrag, innkassoregninger på kontorpulten, og bekymringer for om pengene holder fram til nyttår. På toppen av det hele finner han en død mann på venteværelset sitt. En potensiell kunde er borte, men en potensiell sak ligger rett foran ham.

Og med dette som utgangspunkt begynner Veum å grave i gamle historier fra 70-tallet, og et kollektiv preget av AKP-ml beboere. Flesteparten av beboerne har noen hemmeligheter, ikke alle like farlige som andre. Og slik begynner nøstingen, gjennom 300 sider.

Dette er en Veum-bok som holder seg godt innenfor sjangeren, og bildet vi kjenner av privatetterforskeren. Det er ikke blant de beste og mest intense bøkene, men en bok verdt å lese for dem som likevel liker Staalesens skriverier. Selv er jeg en av dem.