Guttegarderoben

I dag har den fjerde Varg Veum filmen premiere på kino. Jeg fikk dratt med konemor på den første ettermiddagsvisningen, og etter et meget begeistret møte med nr. 2 og 3 var mine forventninger høye.  Og selv om jeg nok vil si at denne filmen totalt sett plasserer seg et lite hakk under de to forrige, ble jeg ikke skuffet.

Tatt i betraktningene at filmene har ulike regissører, er det stilig å se at man totalt sett likevel kan merke en viss utvikling i de faste karakterene. Varg fortsetter i denne filmen å framstå som mer rufsete enn i åpningene, og dobbelheten i personligheten hans kommer denne gangen enda tydeligere fram. Samtidig utvikler samspillet med  politietterforsker Hamre seg - denne gangen spiller de faktisk i stor grad på lag.

Ved siden av de faste rollene, er det jo noen nye hver gang - tilpasset den enkelte historie. I denne filmen har Pia Tjelta blitt hypet som en viktig figur. Jeg har tradisjonelt hvert begeistret for Pia, men merker jeg begynner å gå trøtt. Hun har lite spekter å spille på, og det blir mye de samme uttrykkene i hver eneste film. Denne filmen tilfører hun ikke spesielt mye.

Jeg skal ikke røpe for mye av handlingen. Fire drap er stikkordet. Og et hevnmotiv. Spenningen holder seg til slutten, og du skvetter mer enn en gang. En sterk firer på terningen.