Guttegarderoben

I forbindelse med at jeg søndag reiser til Portugal for samling med ECPN - et læringsfellesskap for noen menigheter i Europa - har jeg som forberedelser fått beskjed om å lese The Externally Focused Church av Rick Rusaw og Eric Swanson.

Denne boka stiller enkelt sagt spørsmålet: Hva kan menigheten din bidra med i lokalsamfunnet? Eller: Hva vil det si for en menighet å være salt og lys for samfunnet og menneskene rundt?

Og enkelt sagt er svaret forfatterne gir: Ved å tjene det. Ved å se på hva menigheten og menneskene der kan involvere seg i av praktisk nestekjærlighet for å bety en forskjell.

Og de utfordrer pastorer og andre ledere til å være mindre opptatt av tall når de skal evaluere det de holder på med, og mer på hvilken påvirkning/forskjell menigheten utgjør.

For å få fram poenget stiller de opp en motsetning: Mellom å være en “serve us!” menighet, eller en “service” menighet - i betydningen om fokuset er på å “hjelpe meg til å bli et bedre menneske/få et bedre liv”, eller om det er å på å “hjelpe meg til å gjøre verden rundt meg bedre.”

Ut i fra dette behandler de flere forskjellige spørsmål og problemstillinger knyttet til hvordan en menighet kan begynne å bevege seg i en slik retning, og hvordan man kan få alle i sving med å tjene samfunnet rundt seg.

Dette er ingen tung teologisk bok, snarere en ganske praktisk. Samtidig inneholder den opp til flere gode poenger, som er nyttige å tygge videre på. Det utfordrer måten kristne ser verden rundt seg på - til å ha et mer positivt verdensbilde - samtidig som den utfordrer til å være lys og salt.  De påpeker også et skille mellom barmhjertighet og rettferdighet. Barmhjertighet er konkrete handlinger gjort for å hjelpe noen som trenger det. Rettferdighet ser der i mot bak den konkrete situasjon, og søker å endre forutsetningene som har skapt problemet. Forfatterne mener vi som kirke har et ansvar for å ikke bare hjelpe inn i enkeltsituasjoner, men til å arbeide for at mennesker skal kunne oppleve varig endring av det som er vanskelig.

Jeg kjenner selv at dette utfordrer: Hvilke behov er det byen jeg er en del av har? Hvordan kan menigheten jeg er en del av være med på å vise byen at vi vil den godt - og gjøre en forskjell?

Som en liten parantes kan det nevnes at de har en liten replikk til fokuset på å en “incarnational” tilnærming til å å være kirke i samtalene rundt misjonal kirke. Å følge Jesu eksempel om å inkarnere seg - bli en del av det samfunnet og den kulturen man skal nå med evangeliet. Forfatterne påpeker at ut i fra Matt 25 så er det ikke vi som skal bli være Jesus for dem (jmf inkarnere oss), men snarere må vi lære oss å se Jesus i de vi kalles til å tjene.

Positivt er det også at boka har gode avrundinger på kapitlene, med spørsmål til refleksjon, forslag til prekenide osv.

Til slutt et Winston Churchill sitat de bruker:

“We make a living by what we get; we make a life by what we give.”