Guttegarderoben

Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:
        Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse mennene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
   I de siste dager skal det skje, sier Gud
         at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
         Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord,
         de unge skal ha syner,
         og de gamle blant dere ha drømmer.
    Selv over mine slaver og slavekvinner
         vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
         og de skal tale profetisk.
    Jeg lar varsler vise seg oppe på himmelen
         og tegn nede på jorden:
         blod, ild og røykskyer.
    Solen skal forvandles til mørke
         og månen til blod
         før Herrens dag kommer, den store og strålende.
    Men hver den som påkaller Herrens navn,
         skal bli frelst.
 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. Med Guds vitende og vilje ble han utlevert til dere, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast. For David sier om ham:
         Alltid hadde jeg Herren for mine øyne,
         for han er ved min høyre side,
         for at jeg ikke skal vakle.
    Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet,
         og selv min kropp skal slå seg til ro med håp.
    For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket
         og ikke la din hellige gå til grunne.
    Du har lært meg å kjenne livets veier,
         og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt.
Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss. Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette en av hans etterkommere på hans trone. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle gå til grunne. Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører. For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv:
         Herren sa til min herre:
         Sett deg ved min høyre hånd
   til jeg får lagt dine fiender
         som en skammel for dine føtter.
Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.
   Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.» Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten. De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.

Historien i Apg fortsetter med at Peter stiller seg fram for å forklare folket rundt det de har sett skje på pinsedagen. Det skyldes ikke fyll, men har en helt annen forklaring. I min lesing av denne teksten har jeg særlig blitt opptatt med:

* Se hva som skjer når Peter har fått Ånden. Jeg har tidligere vært inne på løftet om å få kraft til å være vitner. Kraften som peker utover. Kraften som setter oss i stand til å gi videre det vi har fått. Slik disiplene framstår i kapittel 1, kan en spørre seg om de var helt klare for å bli overlatt til seg selv. Var det lurt av Jesus å gå for himmelfarten nå? Det virker jo som om det er en hel del de ikke har skjønt.

Det er stilig å se at når løftet om at disiplene skal få Ånden er oppfylt, så reiser Peter seg opp og er for første gang i stand til å forklare det som har skjedd og hvem Jesus er. I denne historien setter han alt i sammenheng med profetiene som har vært, og han forklarer hvem Jesus er, og hva det han har gjort betyr. Han har fått kraft til å være vitne.

Peker på Jesus. Når Peter skal forklare hva som skjer, peker han på Jesus. Selv på pinsedagen, med alle utslag av Åndsfylde, er det Jesus det er naturlig å peke på. Peter Halldorf skriver: Peters preken er forbilledlig. Prekenens utgangspunkt er den rådende situasjon. Prekenens brennpunkt er Jesus. Prekenens virkning er hjertets omvendelse.

Peter lar den aktuelle situasjonen og spørsmålene som stilles, belyses av Skriftens ord…Og alt kaster lys over Jesus, hvem han er, og hva han har gjort. Ved sin preken flytter Peter omgivelsenes fokus fra det spektakulære, det som skjer med disiplene når Ånden fyller dem, til Kristus, den korsfestede og oppståtte.”

Kjenner for egen del selv en sterk dragning mot kjernen, mot det enkle, mot evangeliet for tiden. Og Peters tale viser veien nettopp mot den. Han viser Jesus som den oppstandne og som Herre. En vi kan vende om til, og få nytt liv.

Ånden gis til alle. I vers 17 sies det at Ånden øses ut over alle mennesker. Og eksemplifiseres ved å trekke fram en rekke forskjellige typer. Bock påpeker at ved å spesielt nevne slaver og damer, trekker man fram to grupper som ofte kunne bli oversett i denne tiden. Også dem gis Ånden til. Uavhengig av rang og status. I like!

Mye mer kunne trekkes fram. Det er en innholdsmettet tale. Blant annet synes jeg også linjene tilbake til Det gamle testamente er oppbyggelige. Men stopper der nå. Peter har fått kraft, og kan peke på Jesus, så andre vender om.