Guttegarderoben

Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne.
   I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»

Så kom dagen Jesus hadde bedt disiplene vente på. Den Hellige Ånd kommer over dem i det de alle er samlet. Til tross for at dette var noe de ventet på, kommer det likevel overraskende. Ånden kommer ikke alltid slik vi hadde ventet. Den sprenger rammer, forventninger, forestillinger. Og inntrykket er at der og da kan de som er tilstede gjøre fint lite annet enn å ta i mot det som kommer. Vind og ild er de ytre kjennetegnene. To elementer vi kan gjennkjenne fra annet bibelmateriale hvor Gud viser seg.

Flere påpeker sammenhengen mellom denne hendelsen og da Moses ble gitt loven på Sinai. Pinsedagen var nettopp en høytid jødene feiret til minne om at loven ble gitt. De to elementene er med på å peke i den retningen. Peter Haldorf skriver om forholdet mellom disse to: ” Loven fungerer som veiviser, men gir ingen hjelp å gå veien og leve i overensstemmelse med det den befaler. Loven kan ikke gi liv….Loven opplyser mennesket om veien som fører til Livet. Ånden gjør en delaktig i livet.” Ånden, som også kalles hjelper, driver oss mot livet Jesus har lagt foran oss.

Så begynner de å snakke på andre tungemål. Hva er det Ånden får de til å snakke om? Guds storverk. Når Ånden gjør noe i dem, blir de opptatt av noe mer enn seg selv. Sann karismatikk er ikke bare til invortes bruk.