Guttegarderoben

Søndag begynner vi med gudstjenester igjen på IMI. Denne våren starter vi på å gå gjennom Apostlenes gjerninger. En utrolig spennende historie, som på mange måter er vår historie, fordi den forteller om hvordan kirka levde og spredde seg fra starten av. Boka sier mye om Den Hellige Ånd. Om oppdraget vi er gitt. Om hva det vil si å være kirke.

Peter Haldorf skriver i starten av sin bok om Apostlenes gjerninger - Åndens folk: “Mennesket bærer et skjult bilde i seg, skjult, men likevel synlig. Paradiset slumrer i vår avgrunn. Vår bestemmelse er en annen enn den som ofte dikterer livene våre. Vi er skapt for en verden der “rettferdighet, fred og glede”(rom 14,17) bor. Innerst inne, når alt blir stille, vet vi det.

Det var denne verden Jesus gjenkalte i menneskenes bevissthet. Han slo dens dører opp på vidt gap og ga den et navn: Guds rike. Hver gang han gjorde et mirakel, ble det åpnet for lys i en trett verden. Underet speilet den naturlige tilstanden i Guds rike. Det minnet menneskene på hvor de kom fra, og hvor de var på vei. Hvert eneste mirakel var en åpning der det tapte paradiset glimtet til.

Lyset fra evigheten skinte inn i tiden. Etter at Jesus selv, etter fullført korsfestelse og bevitnet begravelse, hadde vendt tilbake til livet - bevist oppstått - skulle verden aldri mer bli den samme. Nå hadde den fått et nytt fellesskap som utgjorde et sterkt tegn på en ny verden. Dette fellesskapet var kirken, den kristne menigheten.

Sterke ord om kirka. Hva den er, og og var ment til å være. Samtidig vet vi at mange ikke opplever den slik. Kanskje mistet vi noe? Kanskje er det nye ting å lære ved å lese boka om hvordan de begynte på nytt?

Jeg gleder meg!