Guttegarderoben

Det er nyttårsaften, og teksten jeg har meditert på siden start av dagen er fra Lukas 13, 6-9:

Så fortalte han denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen.  Da sa han til gartneren: ‘Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?’ Men gartneren svarte: ‘Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det.  Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke, får du hogge det ned.’»

For å være ærlig er det mye med teksten jeg enda ikke forstår, så jeg skal slett ikke prøv meg på noen utleggelse her. Men den reiser spørsmålet om å bære frukt. Og det er et spørsmål som har dukket opp ofte i hodet gjennom 2007. Bærer jeg frukt? Bruker jeg tida og livet jeg har fått på beste vis? På en slik måte at det betyr en forskjell i denne verden? Hva burde være annerledes.

Spørsmålet skal få stå ubesvart her. Men jeg opplever det som et godt, om enn tidvis ubehagelig spørsmål å ransake seg selv med. Jesus kaller oss til et liv som bærer frukt. Han snakker f.eks. om å bære frukt som svarer til omvendelsen. Kan det gjennkjennes i livet mitt? Et godt spørsmål å stille, stadig vekk, men og når status settes for året som har vært.

2007 har vært et innholdsrikt år. Ny by, nye venner, ny menighet, ny jobb. En ting er sikkert: Gjennom alle nye bekjentskaper i året som har gått har jeg fått lov til å smake mye på de gode fruktene andre mennesker bærer. Det er jeg takknemlig for. Og jeg har lært mye nytt.

En av de tydeligste fruktene jeg umiddelbart ser i eget liv for 2007 er nok i ekteskapet. Å flytte, begynne på nytt på nytt sted, har helt klart knyttet meg og Hildegunn tettere sammen. Gjennom forandring har vi blitt mer avhengig av hverandre. Gjennom avstand til gamle venner har jeg måttet lene meg mer til henne. Vi er mer på samme sted. På felles platform. Og det kjennes bra. En god frukt.

Men fortsatt har jeg tenkt å plundre videre med spørsmålet: I hvilket grad bærer livet mitt god frukt, og i hvilken grad er jeg - for å bruke bildet fra bibelteksten - et tre som bare står der og suger ut jorden?